Hva slags næringsliv har Stavanger-regionen i 2035?

Seriegründer Brage Wårheim Johansen, som har jobbet med en rekke oppstartsbedrifter oppsummerer med at det er bedre å jobbe med automatisering enn å bli automatisert.

Brage W. Johansen, seriegründer.

– De neste ti årene vil bli sterkt preget av automatisering av arbeidslivet, både fabrikkarbeid og kunnskapsarbeid. KI og roboter vil ta over flere arbeidsoppgaver i alle industrier, sier Johansen.

Dette vil føre til reduserte produksjonskostnader, samt gjøre at mye repetitivt og farlig arbeid kan reduseres, mener han.

– Rogaland er i en god posisjon til å jobbe med å automatisere arbeid. Absolutt alle jobber bør ses på med nye øyne, poengterer han.

Johansen mener Rogaland bør styrke kompetansen innen IT, KI, robotikk og teknologifokusert samfunnsfag, sosiologi, økonomi og psykologi når slike store endringer treffer samfunnet.

 

«Absolutt alle jobber bør ses på med nye øyne».
– Brage W. Johansen

 

Flere i skjæringspunktet

Toril Nag, seniorpartner i HitecVision tror på mindre monokultur og mer mangfold.

– Vi vil fortsatt ha sterke bein innen energi – vår grunnmur – men med større bredde i hvordan vi skaper verdier. Vi vil se flere selskaper i skjæringspunktet mellom fornybar energi, teknologi og data, og flere regionale aktører som tenker internasjonalt fra dag én. Stavanger vil fortsatt være energihovedstaden, men med et videre energibegrep, sier Nag.

Selskapene som klarer å kombinere teknologi og energi på nye måter, er dem som hun tror vil vokse mest i regionen fram mot 2025.

– For eksempel datasentre koblet til lokal kraft, løsninger for fleksibilitet i kraftsystemet, og selskaper som gjør det mulig å bygge videre på industrien vår – men med lavere utslipp og høyere effektivitet. Vi har sett det selv: Noen av de mest spennende vekstcasene våre nå er digitale, men med dyp forankring i energisystemet, sier Nag.

Toril Nag, seniorpartner i HitecVision.

En faktor som kan avgjøre i både positiv og negativ retning er kraft – i dobbelt forstand, mener hun.

– Evnen vår til å sikre nok fysisk kraft, strøm, vil prege hvilke næringer som faktisk kan vokse her. Så handler det om gjennomføringskraft, at vi tør å satse på nye verdikjeder – og ikke bruker ti år på å få alt perfekt først. Globale trender som KI, energisikkerhet og grønn industrialisering kommer ikke til å vente på oss.

 

Strøm og systemer

Når det gjelder kompetansebehovet framover, tror Nag regionen trenger folk som skjønner både strøm og systemer.

– Energikompetanse med et digitalt lag.

Vi må også tørre å tenke mer tverrfaglig.

– Her har både universitetene og vi i næringslivet en jobb å gjøre.

For å få et enda mer innovativt næringsliv, må man gjøre det lettere å bygge nytt, og gjøre det mindre risikabelt å prøve.

– Kapital er det en del av, men viktigere er kompetanse, samarbeid og åpenhet. Noe av det vi har lykkes med er å sette sammen team som kan både teknologi og industri, og jobbe tett med gode partnere – enten det er Lyse, Telenor eller andre. Det er innovasjon i praksis.

Olje og gass kommer fortsatt til å utgjøre en viktig del av næringslivet, mener Nag.

– Men det vil se annerledes ut. Vi kommer fortsatt til å trenge olje og gass en stund, men den må produseres klokere og brukes smartere.

 

– Må tåle at ikke alt lykkes

Nag ser også barrierer som må brytes ned.

– Tiden det tar. På mye. Det går for sakte å få tilgang til kraft, arealer og tillatelser. Det går fort over til å snakke ned ting før de har fått mulighet til å vokse. Hvis vi virkelig mener alvor med å skape nye næringer, må vi gi dem rom og fart. Og vi må tåle at ikke alt lykkes.

Hennes råd til unge gründere er:

– Ikke vent til alt er perfekt. Bygg det underveis. Og ikke undervurder kraften i å samarbeide med de som kan markedet, teknologien eller reguleringene bedre enn deg selv. Det finnes både kapital og kompetanse her, og kanskje viktigst: En region som heier, avslutter Nag.

 

«Vi må gi dem rom og fart, og tåle at ikke alt lykkes».
– Toril Nag

 

Husk vi blir flere eldre

Kyrre Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, viser til bankens konjunkturbarometer. Det har vært bra driv i regionen de siste årene. Veksten i jobber og boligpriser har vært blant de høyeste i Norge, og arbeidsledigheten er i den lave enden.

– Bedriftene planlegger med flere ansatte det kommende året, både i og utenfor energisektoren. Eksempelvis er bygg og anlegg mer positive her enn de fleste andre steder i landet, sier Knudsen.

Å se ti år fram i tid resier mange spørsmål.

– Det er grunn til å tro at regionen fortsatt vil ha mye aktivitet og mange jobber knyttet til havet, det maritime og energisektoren, og at vi dermed fortsatt vil være en industriregion som skaper og lager mye. Videre håper og tror jeg vi er langt fremme i bruken av KI. I tillegg må vi nok også forberede oss på demografiske endringer. Vi blir flere eldre, understreker Knudsen, som spår at aktivitet knyttet til helse, eldrebølgen og KI vil vokse fram mot 2035.

 

Opp og ned

Olje og gass vil trolig falle i årene fram mot 2035, mener sjeføkonomen.

– Det blir trolig noen færre jobber, selv om det nok fortsatt vil være mye aktivitet og mange jobber knyttet til havet, det maritime og energisektoren. På en annen side vil trolig økt aktivitet på andre områder, for eksempel internasjonalt og i forsvarssektoren, bidra til å dempe nedgangen som kommer innen olje og gass.

Men på grunn av geopolitisk uro må Europa i større grad klare seg selv, både når det gjelder sikkerhet og energi.

– For Stavanger-regionen, og Norges del, innebærer dette at olje- og gassalderen forlenges for å bidra til at Europa har god og sikker tilgang til energien de trenger. Norge bør ha en enda tydeligere strategi på å forlenge oljealderen og trygge energiforsyningen til Europa. Ellers vil vi nok se mye utvikling innen olje og gass. For å holde kostandene under kontroll, effektiv produksjon, mer bærekraft og mer bruk av teknologi og KI for å få dette til.

 

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge.

Havvind, batteri og lading

Knudsen sier det ser krevende ut for havvind, fordi kostandene har økt mye. Dersom næringen skal vokse, må det betydelig kostnadsreduksjon til. Innen batteriproduksjon dominerer Kina, og kostnadene for norske aktører har økt.

– Vi i Norge må være flinke til å finne konkurransefortrinn og nisjer dersom vi skal ha gode muligheter innen dette området.

Han ser muligheter for ladeteknologi, som regionen allerede er store på med selskaper som Easee, Zaptec og Amina.

– Her kan det være muligheter for en del vekst.

Karbonfangst er et område med stort potensiale, mener Knudsen.

– Også her blir det viktig at kostander og rammevilkår bidrar til god konkurransekraft for norske aktører.

 

– Enda viktigere for oss

– Generelt må det lønne seg å starte bedrifter, drive og eie lokalt. Ellers er det en fare for at enda flere flytter fra Norge. Stavanger-regionen har hatt stor vekst i private jobber, og vi har betydelig flere ansatte i privat sektor enn i det offentlige. Dette innebærer at næringslivets rammevilkår er enda viktigere for vår region enn andre norske regioner, poengterer Knudsen.

 

«I tillegg må vi nok også forberede oss på demografiske endringer. Vi blir flere eldre».
– Kyrre Knudsen.

 

Et internasjonalt grønt knutepunkt

Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø, tror på vekst innenfor fornybar energi, havvind, hydrogen og karbonfangst, samt teknologiselskaper som utvikler løsninger for smart og effektiv energistyring, digitalisering og smart infrastruktur.

– Regionen vil fostre fram nye, store ledende selskaper innen disse sektorene, sier Nysnø-sjefen.

Kalvig spår en gradvis nedskalering av fossilrelatert aktivitet, som ikke får store utslippskutt.

– Ikke fordi kapasiteten forsvinner, men fordi investeringene flytter seg. Selskaper som ikke tilpasser seg det grønne skiftet, vil trolig få utfordringer med både kapitaltilgang og rekruttering på sikt.

– Stavanger-regionen har mulighet til å ta steget inn i en ny energiæra – med potensiale til å bli et internasjonalt knutepunkt for grønn teknologi og energiløsninger. Vi bygger videre på vår unike energi og ingeniørkompetanse. Om ti år vil vi ha en mye mer diversifisert næringsstruktur hvor fornybar energi, digital teknologi og bærekraftige løsninger dominerer, sier Kalvig.

Siri Kalvig, direktør i Nysnø.

Europas ladehovedstad

Hun har tro på både havvind, batteriproduksjon, lading og karbonfangst.

– Disse teknologiene vil nok finne et eller flere hjem i vår region. Havvindprosjekter er allerede under utvikling, og jeg håper vi klarer å anvende kompetanse fra offshoresektoren når havvindindustrien bygges. Vi har også flere spennende selskaper innen batteriteknologi og ladeløsninger. Stavanger er blitt Europas energiladehovedstad med å bygge på erfaringer fra olje og gass, som ble til Zaptec, Easee og Amina.

Kalvig tror også karbonfangst er et område vi har sterke forutsetninger for å lykkes.

Regionens evne til å tiltrekke og beholde talent, og investere i innovasjon og teknologi blir avgjørende for om regionen lykkes i framtiden.

 

– Klima forsterker konflikter

– Klimateknologi handler ikke bare om klima. Det er også sikkerhetspolitikk. Klimaendringer forsterker konflikter, sier Kalvig.

Den største risikoen for å ikke lykkes er ikke teknologisk eller økonomisk, mener Kalvig.

– Det er frykten for å feile. Vi må ikke vente på å bli omstilt. Vi må omstille oss selv.

Kalvig trekker også fram viktigheten med å styrke samarbeidet mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor.

– Vi må fremme en kultur for risikotaking og entreprenørskap. Vi må jobbe videre med å bygge et økosystem som støtter opp under oppstartsbedrifter. Det offentlige bør i større grad benytte sin innkjøpsmakt til å fremme ny teknologi og innovasjon.

Kalvig håper regionen vil tiltrekke og beholde internasjonal kompetanse.

– Slik som vi klarte i oppbyggingen av oljeeventyret.

 

«Den største risikoen for utviklingen er frykten for å feile».
– Siri Kalvig

 

Privatisering i helse

Geir Austigard, konsernsjef i Moreld, tror omstilling og inkluderingen er nøkkelen for å lykkes fram mot 2035.

Geir Austigard, konsernsjef i Moreld.

– Ikke nødvendigvis mot nye bransjer, men omstilling mot høyere effektivitet gjennom KI og teknologiutvikling, og høyere grad av deltakelse i arbeidslivet. Jeg tror at vi heldigvis klarer å få halvparten av unge mellom 20 og 30 år, som er uten jobb og ikke under utdanning, inn i arbeidslivet, sier han.

Austigard tror regionen fremdeles er gode på eksport.

– Så tror jeg at vi har måttet privatisere en del av helsevesenet, spesielt eldreomsorg, for å få nok kapasitet. Dette blir et satsingsområde for en del lokale investorer og gründere.

– Motstand mot privatisering og effektivisering er barrierer som må fjernes for at næringslivet i regionen skal utvikle seg best mulig.

 

Frykter lav oljepris

Austigard mener følgende bransjer vil vokse de neste ti årene:

– Tjenesteyting i det offentlige, dessverre. Og energirelaterte virksomheter og havnæringer.

Bedrifter som ikke klarer å omstille seg mot å bli mer digitale, mer effektive og som bruker mer KI-støttet gjennomføring, vil minke eller forsvinne, tror Austigard.

– Nøkkelfaktorene for å lykkes i de ulike næringene er omstilling, økt effektivitet og bruk av KI.

Den største risikoen for næringslivet i regionen de neste ti årene er lav oljepris.

– Fordi oljerelaterte bedrifter er grunnlaget for den videre omstillingen, forklarer Austigard, som også har et klart råd til unge gründere:

– Kjør på, men sats på noe som gir kroner i kassen innen 12 måneder.

 

«Gründere, sats på noe som gir kroner i kassen innen 12 måneder».
– Geir Austigard

 

– Vi er for komfortable

Seriegründer Jonas Helmikstøl mener regionen er for avhengig av olje og gass.

– Vi trenger flere bein å stå på. Det begynner å haste. Olje og gass har vært kjempebra for regionen, men vi er blitt for komfortable nå. Litt slappe. Vi tror at vi er «best på alt». Det skjer ingenting innenfor komfortsonen. Verden er i endring. Raskt. Om vi skal være tidlig ute og ta posisjoner, så må vi ta kontrollen selv. I stedet for at vi blir tvunget til det. Det er et skyhøyt internasjonalt miljø der ute. Vi må ta kontroll og velge retningen vi ønsker å ta regionen vår. Det er nok kaffedrikking nå. Få bort janteloven og finn den jærske ånden, sier Helmikstøl.

Jonas Helmikstøl, seriegründer.

«Et mekka» for nyetableringer

Helmikstøl drømmer om «Rogaland valley». At regionen skal ha det beste økosystemet for entreprenørskap og nyetableringer.

– Et sted der vi bygger opp ulike lokale teknologiselskaper, hvor gründere kan bli coachet, hvor man har investorer som har bygget industri før, hvor man kan samarbeide og lære av hverandre. En region hvor det er kultur og atmosfære for nyskaping, hvor du blir backet og løftet fram. Hvor det er møteplasser for nyskaping, likesinnede tankesett, kompetanse, kapital og støtteordninger for å lykkes.  Å bygge selskaper kan være ensomt. Det er ensomt å være gründer ofte. Det trenger det ikke være i et miljø av folk som vil skape og bygge regionen. Det er så mange bra mennesker og flinke hoder blant oss at dersom vi går sammen og bestemmer oss for noen mål, så kan vi få ufattelig mye gjort på kort tid, sier Helmikstøl.

– Men dette må også få fotfeste politisk. At politikerne bestemmer seg for å bli en slik type region, og legger til rette med de rette rammene.

– Tenk om vi var en region som «toppidrettsutøvere» reiste til. Som tiltrekker seg internasjonale gründere, hvor det er lagt opp til at man skal lykkes best mulig. Vi har stabilitet, en internasjonal by som ikke er for stor, vi har natur, god mat og drikke. Det er et fint sted å bo og leve. Rogaland har alle forutsetninger for å bli regionen i Norge som er råest på gründerskap, nyskaping, teknologi, infrastruktur og energi.

 

«Vi tror ofte at ledere i store milliardbedrifter er smartere enn alle andre. Det stemmer ikke».
– Jonas Helmikstøl

 

Lytt til «gulvet»

Som flere andre har sagt, er den største risikoen frykten for å gjøre feil.

– Det er bedre å bestemme seg. Satse. Og gjøre feil. For å justere litt. Enn å sitte og vente på at noen andre skal gjøre noe.

Helmikstøl mener man må lytte til andre enn bare de som bestemmer.

– Vi tror ofte at ledere i store milliardbedrifter er smartere enn alle andre. Det stemmer ikke. Ofte vet de ikke mer enn deg. Vi må ikke glemme å lytte til de som jobber på gulvet. De som står i det – de som gjør jobben. Kanskje sitter de med løsningen, oppfordrer gründeren, som selv har jobbet både på gulvet og vært toppsjef.

 

Utvidet strømnett gir muligheter

Rosalie Poen, fersk konsernsjef i Lyse, sier selskapet jobber utfra at alt som kan elektrifiseres vil bli elektrifisert, og alt som kan digitaliseres blir digitalisert.

– Det tror vi kommer til å prege de neste ti årene, i tillegg til KI-utviklingen, sier Poen.

Hun sier elektrifiseringen og digitaliseringen trenger mer fornybar energi.

– Innen 2035 er Lyse og vårt strømnettselskap Lnett blitt ferdige med å oppgradere og utvide strømnettet i regionen. Det muliggjør større satsing på nye industrier og på å avkarbonisere de industriplassene vi har.

– For å utvide strømnettet trenger vi mange energimontører og fagarbeidere. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringsliv blir viktig. Rogaland er fylket med færrest studieplasser og forskningskroner per innbygger. Det kunne gjerne vært en kampsak for rogalandspolitikerne. Fordi dette er en langsiktig utfordring som må løses for å fortsatt være en region med høy verdiskaping i framtiden, sier Poen.

Rosalie Poen, konsernsjef Lyse.

Flere datasentre

Innen ti år tror Lyse-toppsjefen at regionen har flere store datasentre.

– Vi mener Rogaland har et unikt utgangspunkt for etablering av denne nye industrien. Det er her utenlandskablene for både fiber og strøm kommer inn. I tillegg har vi god tilgang på industriarealer, strømnett og fibernett, naturgass, biogass, fjordkjøling og fjernvarme. Det er få steder hvor det kan være større synergier, sier Poen, som mener dette også gir muligheten til å skape nye næringer og bygge opp leverandørbedrifter rundt disse.

– Lyse skal levere fiber, strøm og kjøling. Alt annet – programvare, drift, sikkerhet, teknisk infrastruktur, bemanning og tjenester må andre stå for.

 

Tøffere myndigheter

Poen nevner også omstillingsevne som en suksessfaktor.

– Myndighetenes krav kommer til å bli tøffere og mer konkrete opp mot og etter 2030. Selv ser vi at det kan bli forbud mot bruk av naturgass til både industri og oppvarming før 2030. Derfor jobber vi for å omstille oss fra å levere naturgass til å levere biogass, og vi har planer om Norges største biogassfabrikk i Hå.

 

«Myndighetenes krav kommer til å bli tøffere og mer konkrete opp mot og etter 2030».
– Rosalie Poen

 

Ny strategi om kraftimport?

Lyse-toppsjefen ser ikke at det skal bli politisk flertall for å øke subsidienivået til havvind, selv om det kan hende at kostnadsnivået vil gå ned i tråd med teknologiutviklingen. Uansett kommer det til å gå sakte, mener Poen. Hun er også spent på om det blir noen aktører som kommer til å bygge ut flytende havvind.

– Samtidig bygges det betydelige mengder sol- og vindkraft på land i Europa. Norske politikere bør derfor stille seg spørsmålet om en alternativ strategi kan være å i større grad importere denne rimelige kraften – og heller bruke vannkraftens fleksibilitet og store «hestekrefter» i periodene hvor det ikke blåser.

 

– Som ti millioner Tesla-batterier

Hva med batteri og lading?

– Vannmagasinene våre er som enorme batterier. Noen av dem tilsvarer like mye som ti millioner Tesla-batterier og kan lagre energi fra et år til et annet, kommenterer Poen.

– Cirka 30 prosent av utslippene i Norge kommer fra transport. Veitrafikk står for om lag halvparten. Mens elbilandelen har gått fra nesten ingenting til 32 prosent i Rogaland på ti til 15 år har det ikke gått like raskt for sjøfarten og tungtransporten. Her ligger det store muligheter for de som skal levere ladeteknologi. Regionen har allerede selskaper som Amina, Zaptec og Easee. Stortinget bestemte nylig å sette et mål om at alle varebiler skal være elektriske. Retningen er tydelig, avslutter Poen.

 

En mer lukket verden

Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjonsstudier, minner om at framtiden fort kan bli usikker. Uforutsatte sjokk kan skje. Det har vi sett de siste årene.

– Den lange utviklingen er at vi lever mer av tjeneste- og kunnskapsbaserte næringer. Og at mye av næringen er basert på energi. Regionen vil trolig fortsatt være veldig spesialisert, som vi er innen olje og gass. Vi har også et kostnadsnivå som gjør at vi må satse på ting som gir høy verdiskaping.

En global trend som kan få konsekvenser for hvordan regionen produserer og hvordan økonomien blir framover, er den økte spenningen i verden.

– Vi har hatt 30 år med stabile internasjonale relasjoner. Globalisering var noe vi tenkte var en automatisk og evigvarende trend. Billige reiser, internett, frihandel og åpenhet. Dette ble bygget opp i de vestlige landene etter andre verdenskrig, og i hele verden etter den kalde krigen. Slik er det ikke lenger. Vi ser større konflikter, økt uenighet – både internt i ulike land og ikke minst mellom land. Mange forhold er mer anspent, spesielt mellom de store maktene i verden. Det fører med seg mye usikkerhet.

Dahl Fitjar sier globaliseringen som er bygget opp de siste 30 årene er i ferd med å slå sprekker, og at verden går tilbake til en mer isolasjonistisk situasjon. USA var det landet som bygget opp systemet. Nå går de tilbake. Trenden kan fort by på utfordringer for et lite land som Norge, mener han.

– Jo mer konflikt det er, jo mindre integrerte de ulike markedene er, jo verre er det for små land. Norge kan ikke produsere alt vi trenger, eller bare selge til eget marked. Om verdenshandelen går tråere, eller blir mer blokkbasert, så er det fare på ferde. For vår region er det spesielt hva som skjer med energi.

Rune Dahl Fitjar, professor UiS.

– Ikke bli for forført

Professoren er klar på at regionen er for avhengig av olje og gass.

– Vi har egentlig ikke fått flere bein å stå på. En kan peke på enkeltløsninger som ikke eksisterte før, men så har det også andre ting som har forsvunnet. Regionen er ekstremt spesialisert. Nye, store næringer er nødvendig. Regionen må satse på naturressursene og kunnskapen vi har.

Dahl Fitjar advarer mot å bli for opphengt i høyteknologiske næringer.

– Dette er jo alle opptatt av. Mange regioner kommer til å ha strategier som handler om å være best på KI. Det er ikke alltid lurt å gå «all in» på det samme. Ikke bli for forført av det nye. Da går alle i samme retning. Finn et område som ingen andre har sett, og kjør på.

 

«Vi risikerer å havne bakpå den dagen olje ikke er så viktig lenger. Da blir det vanskeligere å opprettholde statusen Stavanger-regionen har i dag».
– Rune Dahl Fitjar.

 

Bakpå om oljen forsvinner

– Vi er gode på innovasjon. For all del, det er mye som peker i riktig retning, men vi har et lavere utdanningsnivå og investerer mindre i forskning i forhold til lønns- og velstandsnivået vårt sammenlignet med andre byer og regioner. Ser man på andre byer, så har de ofte en annen sammensetning av innovasjon, mer forskning og høykompetanse. Stavanger-regionen ligger lavere på utdanningsnivå sammenlignet med Bergen og Trondheim. I de fleste land henger det sammen med konkurranseevne. Vi risikerer å havne bakpå den dagen olje ikke er så viktig lenger. Da blir det vanskeligere å opprettholde statusen Stavanger-regionen har i dag, mener Dahl Fitjar.

Han ønsker et mer optimalisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

– Det finnes gode samarbeid, men det handler mest om prosjekter. Næringslivet har brukt universitetet til å løse problemer her og nå. Å bygge kapasitet for en framtid vi ikke helt kjenner, der har vi litt å gå på.

Han mener det private i større grad må finansiere forskning.

– I Norge er det tradisjon for at det er staten som driver universitetssektoren. Dersom vi skal øke forskingsinnsatsen, må økningen kommer fra det private næringslivet, sier Dahl Fitjar.

 

– Tilpasningsdyktig region

Alfred Ydstebø, konsernsjef i Base, sier KI-løpet som går nå vil skape nye muligheter, men også trusler mot en del bransjer.

Alfred Ydstebø, konsernsjef Base.

– Det eneste som er helt sikkert er at ingen av oss helt vet hva og hvem som blir vinnere i 2035, sier han.

– Vi har en veldig dynamisk og tilpasningsdyktig region med mye industriell og finansiell kompetanse bygget opp siden 1970-tallet. Dette setter oss i stand til å være eldende innen energisektoren, både den tradisjonelle, samt den fornybare sektoren. I tillegg vil det, som vi også har vist gjennom mange tiår, utvikles annen framtidsrettet industri. Alt dette gir oss store positive effekter til hele servicebransjen, sier Ydstebø.

Base-sjefen trekker fram politisk forutsigbarhet og tilgang til riktig arbeidskraft som to nøkkelfaktorer for at regionen skal lykkes de neste ti årene.

– Spesielt viktig er det at utenlandske fagspesialister vil flytte og bosette seg i regionen vår. Da må vi utvikle hele regionen, og spesielt Stavanger som by. Det må være attraktivt å bo her. Vi ser hvor viktig det var at regionen klarte å tiltrekke seg amerikanere og franskmenn på 1970- og 80-tallet – som vi lærte mye av, sier Ydstebø som trekker fram følgende som den største risikoen for regionen:

– At vi ikke følger med i timen teknologisk, samt mangel på kvalifisert arbeidskraft. Jeg tror ikke det skjer, vi er for mye kremmere til å tillate det, sier han.

 

«Den største trusselen mot regionen er at vi ikke følger med i timen teknologisk, samt mangel på kvalifisert arbeidskraft. Jeg tror ikke det skjer, vi er for mye kremmere til å tillate det».
– Alfred Ydstebø

 

Optimistisk næringssjef

Anne Woie, næringssjef i Stavanger kommune, viser til at det historisk er stor omstillingsevne i regionen. Framover tror hun det blir et stort fortrinn.

– I 2035 vil vi fortsatt være sterke på energi, samtidig som jeg tror og håper at vi har en mer mangfoldig næringsstruktur – og dermed flere ben å stå på, sier Woie.

– Verden trenger energi og vi kommer til å nyte godt av dette. Samtidig tror jeg at vi kommer til å bli sterkere på flere teknologispor, som havbruk, helse, elektrifisering, miljøteknologi som for eksempel CCS, fortsetter næringssjefen.

Woie trekker også fram turisme som en voksende bransje.

– Matturismen er bare i startgropen. Folk vil oppleve byen, naturen og maten vår.

KI blir en joker de neste ti årene, og et marked Woie håper regionen kan posisjonere seg i.

– Dersom man ikke klarer å følge med på digitaliseringen og KI, kommer vi til å se andre gjøre kvantesprang som vi ikke kan forestille oss.

Næringssjefen trekker fram landbruket som en næring som kan få utfordringer det neste tiåret.

– Jeg er redd for at vi får utfordringer knyttet til matproduksjon i en tid hvor vi ser at selvforsyningsgraden vår er for lav. Her tror jeg klima og kompetanse vil spille inn. Samtidig gir dette muligheter for ny teknologi innen landbruk, som vi bare har sett begynnelsen av. Generelt tror jeg bedrifter som ikke klarer eller prioriterer omstillingen til en grønnere forretningsmodell vil ha vanskelige vekstvilkår fram til 2035.

Anne Woie, næringssjef Stavanger kommune.

Infrastruktur og elektrifisering

Stavanger-regionen har allerede store markedsandeler på ladeteknologi.

– Her ser vi en veldig interesse fra utlandet, og klarer vi å jobbe sammen kan infrastruktur knyttet til elektrifisering bli veldig spennende. Fornybar energi kommer til å vokse raskt. Europa bygger ut mye. Det må til for å være selvforsynte og uavhengige. Energi er et sikkerhetsspørsmål. Her kan vi være med å ta en posisjon, og mange selskaper har allerede store leveranser til havvindprosjekter. Særlige Nordsjø II og Utsira Nord vil gi verdifull erfaring, sier Woie.

For å nå utslippsmålene må regionen få til industrielle løsninger som CCS, påpeker næringssjefen.

– Vi har aktører og kompetansen til å posisjonere regionen, men vi er avhengig av regulatoriske endringer for å få markedet til å fungere.

 

«Stavanger-regionen har vært en smeltedigel for mange kulturer og nasjonaliteter. Jeg tror dette har vært en stor del av suksessen fram til nå».
– Anne Woie.

 

«Let's do it»-mentalitet

Bare i Stavanger bor det mennesker fra 190 nasjonaliteter.

– Stavanger er det jeg kaller en «pocketsized metropole». En by med internasjonal «vibe», en utrolig gründermentalitet og mennesker med «let's do it»-innstilling som er problemløsere. Stavanger-regionen har vært en smeltedigel for mange kulturer og nasjonaliteter. Jeg tror dette har vært en stor del av suksessen fram til nå. Videre må vi pleier internasjonale kontakter, bygge broer internasjonalt. Og vi må skape et økosystem som heier, jobber sammen og støtter de som vil prøve og få noe til. Enten det er et nytt firma eller en festival.

– Vi kommer ingen vei uten folk til jobbene. Derfor er det svært viktig å være attraktiv, og vi vet at en urban by tiltrekker unge. Vi må være en attraktiv studentby. Det er viktigere enn noen gang at utdanningsinstitusjonene og næringslivet er tett på hverandre. Videre må vi ha tilstrekkelig investeringskapital i alle faser, fra start-ups, scale-ups og til en videre industrialisering. Regulatoriske rammevilkår for en ny tid med nye næringer er avgjørende, sier Woie.