Enn så lenge, så går det så det suser

Den totale omsetning i norsk leverandørindustri innen energiområdet har aldri vært høyere enn i 2024. Vi økte omsetningen både hjemme og ute til rekordhøyt nivå nær 600 milliarder kroner. Verdiskapningen per årsverk i leverandørindustrien ligger på cirka to millioner kroner som er klart høyere enn næringslivet i fastlandsindustrien. Produktivitetsveksten er på cirka 40 prosent i tidsrommet 2018 til 2023.

Denne produktivitetsveksten overgår også veksten i fastlandsindustrien. Høy produktivitet er i tillegg til innovasjon og teknologiutvikling avgjørende for å være internasjonalt konkurransedyktig. Og norsk leverandørindustri leverer.

Ifølge Menon Economics er eksportveksten de første fire månedene av 2025 på hele 19 prosent i forhold til rekordåret 2024. Fjoråret ga en eksport på nær 180 milliarder kroner, så det er all grunn til å tro at sluttresultatet vil bikke 200 milliarder for 2025 når vi kommer så langt. Og det er olje og gass som drar.

Så selv om eksport til havvindindustrien prosentvis øker mer, er det fra et langt lavere nivå. Eksporten til internasjonal olje- og gassindustri vokser mer i absolutt verdi enn til all internasjonal fornybarindustri summert.

LEDER: Ber regjeringen fjerne skatten på arbeidende kapital

Framover

Så hvordan ser det ut framover for norsk leverandørindustri? På grunn av manglende tildeling av nye områder og begrenset leting på norsk sokkel vil aktiviteten på norsk sokkel begynne å avta om et år eller to. Det kan hverken havvind eller utbygging av mindre olje- og gassrelaterte prosjekter hindre.

Dagens regjering har bare tildelt det som kalles forhåndsnominerte områder (TFO). Det vil si lisenser i områder hvor det allerede foregår olje- og gassvirksomhet. Ordinære tildelinger av nye områder som normalt har blitt avholdt hvert annet år har det ikke blitt noe av siden 25. konsesjonsrunde i 2021. Tidligere i år fikk likevel Høyre med seg Frp og Sp på et vedtak i Stortinget som tvinger Ap til å utlyse den 26. konsesjonsrunde i 2026. Det vil selvsagt øke leteaktiviteten, men det vil ta flere år før eventuelle funn vil bli bygget ut.

Konklusjonen er at vi styrer mot en nedgang for norsk leverandørindustri i hjemmemarkedet. Derfor må industrien fortsette å fokusere internasjonalt hvor en ikke ser samme nedgang. Markeder i vekst finner vi blant annet i Sør-Amerika, Vest-Afrika og Midtøsten. Rystad Energy, som er dominerende på markedsinformasjon i Norge, har utsatt «peak oil» med åtte år til 2033. Det er en pen måte å si at de tidligere har tatt feil. Men det er absolutt ikke sikkert at det nye årstallet heller er riktig. Amerikanske U.S. Energy Information Agency (eia.gov) mener tvert imot at vi ikke når toppen av olje- og gassetterspørselen før etter 2050. EIA mener at verdens land må investere i all den fornybare energi en kan finne lønnsomt uten at det vil veie opp for økningen i energietterspørselen i verden. Det handler ifølge EIA ikke om «energy transition», men om «energy addition».

LES OGSÅ: To timer til Bergen? Sjekk gevinstene med ny E39

Et dilemma

Verden er i et dilemma. Få mennesker er i tvil om den menneskeskapte oppvarmingen vi opplever. Men samtidig trenger verdens befolkning energi til en overkommelig pris. Konsekvensen av økte energipriser har vi sett fører til uro blant folk med det resultat at ytterliggående partier vinner frem med sine enkle løsninger og demokratier svekkes. Verden trenger mer energi på grunn av befolkningsvekst og på grunn av økt levestandard, spesielt i deler av Afrika, Kina og andre deler av Asia.

På toppen av det hele ruster vi sammen med NATO opp militært for å møte det økte trusselbildet vi ser fra Russland, Kina og andre. Fra vi brukte mindre enn to prosent av vårt brutto nasjonalbudsjett til at vi skal bruke fem prosent, er det et langt sprang. Når hele NATO skal gjøre det samme er det snakk om formidable investeringer. Da kan det være på sin plass å minne om at et F35 bruker hele 5000 liter drivstoff i gjennomsnitt per time når det er i lufta. Det skal investeres i mange nye kampfly innen NATO i årene som kommer. I tillegg kommer store investeringer i stridsvogner, fregatter og destroyere for å nevne noe. Drivstoff er i all hovedsak fossilt og vil være det i flere tiår fremover. Det er en verden vi må forholde oss til.

LES OGSÅ: «Not in my backyard»: Oppskriften til å få ja

Lite olje og gass

Nylig var det Arendalsuka, og det er valgår. Her møtes politikerne som skal kjempe om stemmer, samt bedrifter og organisasjoner som gjerne vil ha noe fra dem. Arendalsuka er enorm med rundt 2000 arrangementer pluss 200 stands. Det lar seg ikke gjøre å komme over alt, ei heller om en velger bort alle arrangementer som ikke setter søkelys på energi.

Vi er en energinasjon. Men det slo meg da jeg leste programmet at det er lite som omhandler vår største og mest lønnsomme industri. I den grad olje og gass er på programmet er det mer problematisert enn en diskusjon om hvordan vi kan videreutvikle næringen.

Energihovedstaden og Næringsforeningen i Stavanger-regionen har kanskje noen hederlige unntak som for eksempel programmet: «Har vi funnet nok, eller leter vi ikke etter olje og gass?» Ellers er titler på arrangementer som «Flatt batteri for norsk batteriindustri?» og «Hva må til for å lykkes med havvind i Norge» mer typisk. Flere organisasjoner har bestilt såkalte uavhengige rapporter som skal underbygge deres budskap.

Ulf Rosenberg forteller om arrangementet «Har vi funnet nok, eller leter vi ikke etter olje og gass?», som fant sted på Energihovedstaden i Arendal.

Mister fokus

Stor debatt ser det ut til å komme rundt Miljødirektoratets særnorske miljøkrav til offshoreflåten. Noen våger seg frempå og kjemper for kjernekraft. Solenergi er også på programmet selv om andre deler av verden er mer egnet for denne type energi enn Norge. Solenergi er likevel den energiform som mange land satser på og som helt sikkert vil spille en stor rolle fremover. Uten direkte adresse til eksemplene overfor: Da jeg skummet gjennom programmet, slår det meg at kanskje har vi det så godt økonomisk her i dette landet at vi er i ferd med å miste fokus på hva som lønner seg og hva som aldri vil lønne seg.

En hel del arrangementer så ut som et frieri til politikerne. Gi oss penger så skal vi gi dere vår stemme. Men det er et paradoks: Leverandørbedriftene som står for suksessen jeg innledet med, bedrifter som tjener penger og betaler skatt inn til fellesskapet, er i liten grad tilstede på Arendalsuka. Enkelt nok fordi beslutningstakerne hos deres kunder i liten grad finnes der.