Ber regjeringen fjerne skatten på arbeidende kapital

Valgkampen er i gang for fullt! Etter en periode med mye oppmerksomhet rundt geopolitikk, krig og tollsatser, og en finansminister og statsminister som sitter på det ovale kontor og ordner opp med den amerikanske presidenten, er det nå viktig at vi får norsk næringspolitikk på agendaen. Vi har bak oss nesten fire år med mye uforutsigbarhet og plutselige innføringer av skatter og avgifter som har fått store konsekvenser for næringslivet.

En av de virkelig viktige sakene for bedriftene er fjerning av skatten på arbeidende kapital. 30. juli overbrakte jeg Næringsforeningens ferske medlemsundersøkelse til finansminister Jens Stoltenberg med disse krystallklare konklusjonene:

• 76,5 prosent mener at formueskatten i stor grad er skadelig for norsk eierskap. Kun 9,1 prosent mener formueskatten ikke er skadelig.
• 75,1 prosent er svært sikre på at formueskatten fører til utflytting fra Norge. Bare 4,6 prosent mener den ikke gjør det.
• Kun 16,4 prosent av bedriftene er i stor grad enige i at Norge har et rettferdig nivå på beskatning av bedrifter.
• Over halvparten, 51,1 prosent, er i stor grad enig i at deres bedrift ville hatt mer innovasjon og verdiskaping uten formueskatt. Kun 11,8 prosent mener det motsatte.
• 41,2 prosent er svært sikre på at deres virksomhet ville ha betalt ut lavere utbytte, om ikke eierne måtte ha betalt formueskatt. 13,8 prosent mener det ikke hadde hatt noe å si.
• Tilsvarende er 76,2 prosent veldig enige i at formueskatten bidrar til tapping av egenkapital. 4,9 prosent er uenige.
• 43,2 prosent av bedriftene mener uforutsigbare rammebetingelser er den største utfordringen for deres bedrift i et femårsperspektiv. Kun rekruttering oppleves som en større utfordring.

Disse tallene er alvorlige, men ikke overraskende. Det samme budskapet får regjeringen fra et unisont næringsliv i hele landet. Selv er jeg styreleder i organisasjonen Næringsforeningene i Norge som representerer 28.000 bedrifter og 112 næringsforeninger. Sammen med NHO og de andre nasjonale organisasjonene står vi i kampen.

LES OGSÅ: Turistbølgen bare øker og øker - er regionen klar?

Solide verdier

Møtet med Stoltenberg fant sted hos Laerdal Medical, og Tore Lærdal selv ledet møtet. Bedriften har som mål og redde én million flere liv, hvert år, innen 2030. Dedikert familiebedrift med solide verdier i bunn som nå får nå en dobbel byrde med nye tollsatser fra USA og en formueskatt som i år vil bli på vanvittige 160 millioner kroner. Er det dette som er «milliardærene» som venstresiden må ta?

Rundt bordet satt også flere andre sentrale ledere fra noen av regionens viktigste arbeidsgivere. Så hva svarte finansministeren? Stoltenberg er ingen ideologisk forkjemper for formueskatten. Det er heller ikke Andreas Bjelland Eriksen, som også deltok. De er først og fremst opptatt av de 35 milliardene som skatten gir i inntekt til staten. Selve innretningen formueskatt finner altså bare sterk støtte og entusiasme ytterst på venstresiden. Arbeiderpartiet sier jo at de ønsker å inngå et bredt skatteforlik på stortinget.

LES OGSÅ: Dette vil den nye rogalandsbenken

Innovasjon og utvikling

Bedriftene i Stavanger-regionen ønsker selvsagt å bidra med skatteinntekter som sikrer norsk velferd. Med et fornuftig og rettferdig skattesystem er bedriftene i stand til å etablere nye arbeidsplasser og det investeres dermed også i nye virksomheter. Nyetablerte selskaper vil, med et fornuftig og rettferdig skattesystem, bidra til innovasjon og utvikling. Norge står nemlig foran store oppgaver når det gjelder å omstille næringslivet.

Men dette skattesystemet har vi imidlertid ikke i dag, og det er dessverre ikke noen sammenheng mellom hvor bra det går for den enkelte bedrift, og hvor mye skatt som må betales. Med dagens høye formuesskatt betales mer skatt, selv om virksomheten går med underskudd. For å betale formueskatt må mange dermed ta ut ekstra utbytte.

Et annet moment er at formueskatten er konkurransevridende. Utenlandske eiere slipper nemlig unna skatten, hvilket kan bety at to konkurrerende nabobedrifter i Norge, hvor den ene er utenlandsk, har helt forskjellige rammebetingelser. Regjeringen har nemlig gitt den norske bedriften en ekstra ulempe og velger å diskriminere norsk eierskap.

Grunn til bekymring

Det er grunn til å bekymre seg for Norge som investeringsland. Vi skal dessuten gjennom betydelige omstillinger innenfor flere sektorer, spesielt i denne regionen. Da må vi heie på eierne og gi dem best mulig rammebetingelser for å lykkes med å skape verdier, etablere hovedkontorer og utvikle ny teknologi – uten å bli straffet.

Mange gir opp, og et rekordhøyt antall bedriftseiere og norske gründere har flyttet ut av landet for å skjerme bedriftene sine fra høye uttak for å betale skatt. Norge skal jo være et godt land å starte og drive en bedrift i, men i stedet for å bli oppmuntret til å satse tvinges mange til å flytte. Det er det motsatte av god næringspolitikk. Det er på tide å gjøre som Sverige! De droppet formueskatten og fikk skatteflyktningene hjem igjen.

HISTORISK: Første elfly mellom Stavanger og Bergen

Mange tror at det kun er milliardærene som betaler formueskatt. Det er enten en misforståelse eller bevisst villeding fra politikere med kun en ideologisk tilnærming til skatt. Poenget er at formueskatten rammer alle type norske eiere, små, store, etablerte eller nystartede. For mange er det beinhardt og demotiverende å betale høye skatteutgifter på verdier som allerede er bundet opp i maskiner, bygninger og arbeidsplasser.

Fra å være en skatt som næringslivet har vært imot av prinsipielle grunner, er dette nå blitt en økonomisk belastning. Den personlige eierbeskatningen har på 20 år blitt mer enn 20-doblet. Noe av økningen i utbytteskatten skyldes skattereformen av 2016, hvor selskapsskatten ble redusert mens utbytteskatten for norske skatteytere ble økt. Sammenlignet med 2021, har den personlige eierbeskatningen økt med om lag 96 prosent. (Kilde: Finansdepartementet/NyAnalyse)

Vi ber regjeringen lytte til næringslivet!  Hvorfor beholde en skatteinnretning som nesten ingen har et kjærlighetsforhold til? De 35 milliardene vil kunne kompenseres med økte investeringer i næringslivet, flere arbeidsplasser, hjemflytting av Sveits-flyktninger og kostnadskutt i offentlig sektor. La næringslivet betale skatt etter evne og når resultatene er gode, og ikke når bedriftene går med underskudd.